Uttalelser 2021

Forslag 1 – Et inkluderende arbeidsliv, forslagsstiller: styret

Mange mennesker bruker over en tredjedel av livet sitt på jobb, de fleste opplever jobben som et trygt sted, fri for intoleranse, trakassering og diskriminering. LHBT+ personer har hatt diskrimineringsvern siden 1998. Forskning viser allikevel at for personer som bryter med normer for kjønn og seksualitet, kan åpenhet by på utfordringer i arbeidslivet. Å ha en jobb er sentralt for personers levekår, det gir økonomisk trygghet, faglig utvikling og er en viktig sosial arena. Arbeiderpartiet vil derfor arbeide mot diskriminering, stigmatisering og intoleranse i arbeidslivet, alle skal være trygge på jobb.

Redegjørelsesplikten i likestillings- og diskrimineringsloven ble i 2020 skjerpet, det vil si at alle arbeidsgivere i offentlig sektor og i bedrifter med mer enn 50 ansatte plikter arbeidsgiver å redegjøre for arbeidet mot diskriminering. Denne redegjørelsen skal gis i årsberetningen eller et annet offentlig dokument. Likestillings- og diskrimineringsombudet har ansvaret for veiledning og oppfølging av redegjørelsesplikten, mangelfulle årsberetninger kan klages inn for Diskrimineringsnemnda, som kan kreve stansing, retting og treffe vedtak av tvangsmulkt.

Arbeiderpartiet ønsker å ytterligere styrke jobben mot diskriminering gjennom et partssammensatt utvalg som skal følge opp påleggene i likestillings- og diskrimineringsloven. Ved å styrke arbeidet på den enkelte arbeidsplass og forankre arbeidet i partsamarbeidet forplikter dette den enkelte arbeidsplass til å jobbe mer systematisk med diskriminering og likeverd.

Vi har ett omfattende lovverket for arbeidet mot diskriminering, men hvordan har dette gitt utslag for den enkeltes trygghet til å være seg selv på jobb? Vi trenger egen forskning som avdekker hvordan personer som bryter med normer for kjønn og seksualitet har det på jobb.

I Arbeidsmiljøloven § 13-1 forbys diskriminering på grunn av seksuell orientering i arbeidsforhold. Men i § 13-3 tredje ledd gjøres det unntak for religiøse trossamfunn, som har rett til å la være å ansette personer på grunn av homofil samlivsform. Mange av disse trossamfunnene mottar i dag statsstøtte. Arbeiderpartiet mener at trossamfunn som diskriminerer og ikke ansetter personer på grunn av homofilt samliv skal miste sin rett til all statsstøtte.

Norges arbeidsmarked er gjennom EØS-samarbeidet en del av det felles europeiske arbeidsmarkedet. I utgangspunktet gjelder derfor de samme krav til alle medlemsstater om at stat og arbeidsgiver skal forhindre diskriminering. Arbeiderpartiet ønsker å styrke det internasjonale arbeidet mot diskriminering i arbeidslivet ved å f.eks. sette krav til EØS midler.

Tiltak:

·Arbeiderpartiet vil derfor styrke arbeidet mot diskriminering, stigmatisering og intoleranse i arbeidslivet, alle skal være trygge på jobb.

·Arbeiderpartiet ønsker å styrke jobben mot diskriminering gjennom et partssammensatt utvalg som skal følge opp påleggene i likestillings- og diskrimineringsloven.

·Arbeiderpartiet ønsker en omfattende undersøkelse og forskning som avdekker hvordan personer som bryter med normer for kjønn og seksualitet har det på jobb.

·Arbeiderpartiet mener at trossamfunn som diskriminerer og for eks. ikke ansetter personer på grunn av homofilt samliv skal miste sin rett til statsstøtte.

·Arbeiderpartiet ønsker å styrke det internasjonale arbeidet mot diskriminering i arbeidslivet gjennom for eks. Europarådet, ILO, EØS-midler, uformelle ministermøter i EU. 

Forslag 2 – Forbud mot konverteringsterapi, forslagsstiller: styret

Mellom 2016 og 2019 falt Norge fra andre- til femteplass på ILGAs (The International Lesbian, Gay, Bisexual, Trans and Intersex Organization) Rainbow Map, en årlig undersøkelse som rangerer land etter hvor formelt likestilte de er for LHBTI-personer. En av grunnene til dette er manglende forbud mot konverteringsterapi, eller såkalt homoterapi. Konverteringsterapi omfatter handlinger som har til hensikt å endre personers kjønnsidentitet og seksuelle orientering.

EU-parlamentet oppfordret i 2018 sine medlemsland å innføre et forbud mot denne praksisen og anbefalte dette for sine medlemsland. Flere land, blant dem Tyskland, Malta, Ecuador, Brasil og Taiwan, har allerede innført et forbud, men altså ikke Norge.

FNs uavhengige ekspert på beskyttelse mot vold og diskriminering basert på seksuell legning og kjønnsidentitet, Victor Madrigal-Borloz, la i 2020 frem en ny rapport for FNs menneskerettighetsråd, der det ble bedt om et globalt forbud mot konverteringsterapi.

Arbeiderpartiet foreslo et forbud høsten 2019. Stortinget stemte ned forslaget om at regjeringen skulle utforme et slikt lovforbud og komme tilbake til Stortinget med en konkret lovparagraf. I stedet ønsket regjeringspartiene å utrede behovet for et lovforbud. I desember 2019 lovet daværende likestillingsminister Trine Skei Grande et homoterapiforbud i løpet av våren 2021. Nåværende likestillingsminister Abid Raja uttalte i november 2020 følgende: «Per nå kan ikke regjeringen fastslå når dette arbeidet blir ferdigstilt. Covid 19-situasjonen har medført noen forsinkelser i arbeidet. Et eventuelt lovforslag vil bli sendt på høring på vanlig måte. – Konverteringsterapi, og et eventuelt forbud mot dette, reiser mange og vanskelige juridiske problemstillinger.»

Arbeiderpartiet reager kraftig på at regjeringen nå har gått fra å love et forbud til å si at de utreder et «eventuelt forbud». Per februar 2021 er det fortsatt usikkert når utredningen er ferdig og om regjeringen i det hele tatt kommer til å fremme en sak til stortinget hvor de foreslår et forbud.

Arbeiderpartiet vil:- Forby konverteringsterapi. - Krever at regjeringen nå får fortgang i utredningsarbeidet og kommer med en forpliktende dato for ferdigstillelse, slik at lovforbud mot denne skadelige praksisen kan komme på plass så raskt som mulig. 

Forslag 3 – Retten til familiegjenforeningen for likekjønnede, forslagsstiller: styret og Halvor Frihagen.

Over hele verden forfølges mennesker på grunn av sin seksuelle orientering og kjønnsidentitet. I nærmere 70 land er homofili kriminalisert, og i åtte land risikerer man dødsstraff.

LHBTI+-personer kan med denne bakgrunnen ha krav på flyktningstatus i henhold til FNs flyktningkonvensjon, som blant annet omfatter «forfølgelse på grunn av medlemskap i en sosial gruppe», med samme rettigheter til familiegjenforening som alle overføringsflyktninger (kvoteflyktninger). Videre vil LHBTI+-personer kunne forfølges på andre grunnlag, som sin etniske tilhørighet, sin religion eller sin politiske oppfatning, og slik ha beskyttelsesbehov på et annet grunnlag. På flukt vil ofte LHBTI+ personer være mer sårbare og utsatt enn mange, uavhengig av grunnlaget for beskyttelsesbehovet.

I 2020 besluttet regjeringen at overføringsflyktninger som er lesbiske, homofile, bifile eller transpersoner skal prioriteres både som gruppe og som individ ved uttak av overføringsflyktninger. Dette er en beslutning Homonettverket støtter helhjertet.

Retten til familieliv for flyktninger er vernet av den Europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK). Når vi da har et regelverk som krever dokumentert ekteskap, to års samboerskap eller felles barn i familiegjenforeningssaker, forskjellsbehandler det lesbiske og homofile. Flertallet av LHBT+-flyktninger som får oppholdstillatelse i Norge kommer fra land hvor det er forbudt for likekjønnede par å inngå ekteskap.

Ifølge Likestillingsombudet har det i de færreste sakene som er behandlet av UDI, blitt tatt hensyn til seksuell orientering, og de henvises til familieetablering. Ved familieetablering gjøres det ikke unntak fra underholdskravet, altså spesifikke krav til inntekt, og dermed stiller skeive flyktninger dårligere. Likestillingsombudet påpeker også at det i praksis medfører vesentlige utfordringer for LHBT+-flyktninger å oppfylle kravet om samboerskap i minst to år. Dette innebærer at personer i denne gruppen ikke har en reell mulighet til å oppfylle lovens vilkår for familiegjenforening. Dette gjelder ikke minst for personer som har vært på flukt før ankomst til Norge.

Praktiseringen av utlendingsloven og utlendingsforskriften medfører altså at likekjønnede par stiller dårligere enn ulikekjønnede par, ettersom det i mange tilfeller ikke er mulig for flyktninger å gifte seg med, eller dokumentere samboerskap med, sin likekjønnede livspartner. Dette innebærer indirekte diskriminering i strid med likestillingsloven.

Homonettverket vil at:· Reglene for familiegjenforening i utlendingsloven og utlendingsforskriften må endres slik at diskriminerende lovgivning i hjemlandet ikke blir til hinder for familiegjenforening når en er gitt oppholdstillatelse i Norge.  · Ektefeller, samboere og kjærester, som i Norge kan inngå ekteskap, men som på grunn av lovgivning eller risiko for forfølgelse ikke kan inngå ekteskap eller åpent samboerskap i hjemlandet må gis familiegjenforening når de kan sannsynliggjøre at forholdet har en slik seriøsitet og varighet at det kan likestilles med ekteskap, uten at det stilles krav om to års samboerskap.

LHBT+-politikk er og har alltid vært solidaritetsarbeid. I de foreliggende utkastet til partiprogram, legges det opp til et klarere skille mellom konvensjonsflyktninger og dem med behov for subsidiær beskyttelse, blant annet ved å begrense retten til familiegjenforening samt utvide bruken av midlertidige tillatelser for personer med subsidiær beskyttelse.

Begrepet «subsidiær beskyttelse» omfatter personer som ikke er flyktninger, men som ved en eventuell retur vil risikere «alvorlig skade» som er nærmere beskrevet i flyktningdirektivets artikkel 15. Det omfatter dødsstraff og henrettelse, tortur, inhuman eller annen nedverdigende behandling eller straff, og alvorlig og konkret trussel mot den enkeltes liv eller person på grunnlag av vilkårlig vold i internasjonale og/eller interne væpnete konflikter.

En begrensning av rettighetene til personer med subsidiær beskyttelse vil kunne bryte med menneskerettighetene og retten til familieliv slik dette er definert i EMK og vil ramme barn spesielt hardt. Homonettverket frykter også at en slik innstramning vil ramme LHBT+- asylsøkere, som allerede stiller svakere i familiegjenforeningssaker.

Homonettverket: - Ønsker ikke at retten til familiegjenforening skal begrenses for dem som kvalifiserer til dette i henhold til gjeldende regelverk og menneskerettigheter. - Ønsker å verne særlige sårbare grupper, herunder barn og LHBT+-personer, fra konsekvensene av en eventuell innstramning.

Forslag 4 – Ja til ny rusreform, forslagsstiller: styret

Homonettverket stiller seg bak programkomiteens forslag til kapitlet «En ansvarlig og solidarisk ruspolitikk» (linje 2860 – 2902) i forlag til nytt partiprogram. Vi støtter intensjon og målsetting som ligger til grunn for en ny rusreform; om å flytte samfunnets reaksjoner fra straff til hjelp for bruk og besittelse av rusmidler til eget forbruk.

Homonettverket støtter en kunnskapsbasert og human ruspolitikk. Endringene rusreformen representerer i samfunnets syn på mennesker med rusmiddelbruk og avhengighet har bred støtte i forskning-, fag- og brukermiljøer. Alvorlig rusmiddelbruk- og avhengighet regnes i dag som en sykdom. Rusbruken er som oftest et symptom på et større underliggende problemer av psykisk og sosial art som må avhjelpes, ikke straffes.

Bruk- og besittelse av rusmidler til eget forbruk må avkriminaliserer. Kriminalisering av mennesker for hva de er, hvem de elsker, helsemessige og sosiale problemer er etter vår erfaring ikke veien å gå for et inkluderende og likeverdig samfunn. Homonettverket støttet derfor en avkriminalisering av bruk- og besittelse av rusmidler til eget forbruk, samtidig som forbud mot narkotika og omsetting opprettholdes. En slik avkriminalisering vil bidra til at mennesker som er i en meget vanskelig livssituasjon ikke blir ytterligere marginalisert og traumatisert ved å påføres et kriminelt rulleblad, rettslig forfølgelse og fengsling.  

Norge avkriminaliserte homoseksualitet 1972. Snart 50 år etter har vi en historisk mulighet til å avkriminalisere symptomer på menneskers psykiske- og sosiale problemer. Det vil føre til økt livskvalitet, bedret helsetilstand og økt sosial integrering i samfunnet for den enkelte. Dersom programkomiteens forslaget om rusreform med tilleggsforslag om avkriminalisering av bruk- og besittelse av rusmidler til eget forbruk vedtas vil dette være en av de viktigste helse- og sosialpolitiske reformen i vår tid. Dette handler om menneskerettigheter.

Homonettverket:  - Støtter programkomiteens forslag til tekst, men presiserer at vi ønsker en avkriminalisering.   

Forslag 5 – Sikre transpersoner rett til et tilpasset helsetilbud, forslagsstiller: styret Sikre at personer med kjønnsinkongruens får et tilpasset og faglig forsvarlig helsetilbud 

Mange transpersoner har et stort behov for helsehjelp som for eksempel hormonbehandling og bryst- og ansiktskirurgi, men organiseringen av helsehjelpen og måten diagnosen transseksualisme anvendes som inngangsvilkår fører til at mange transpersoner ikke får den helsehjelpen de trenger og har krav på. For å bøte på dette har Helsedirektoratet nå utarbeidet nasjonale retningslinjer som skal sikre til at personer med kjønnsinkongruens får et faglig forsvarlig helsetilbud som ivaretar deres rett til medvirkning og selvbestemmelse. Disse retningslinjene er etter Arbeiderpartiets vurdering et viktig og nødvendig tiltak for å ivareta pasientrettighetene til personer med kjønnsinkongruens i Norge.

Dessverre er det en tydelig motstand mot de nasjonale faglige retningslinjene i ulike medisinske fagmiljøer. Det fører til at retningslinjene ikke gjennomføres etter hensikten.

Migranter som har utredning fra hjemland/andre land må starte utredning på nytt for kjønnsbekreftende behandling. Dette føre til dårlig helse. Disse må få raskere hjelp, uten full utredning. Asylsøkere uten rett til opphold har ikke rett til behandling. Dette burde rettes på.  Tiltak:  - Arbeiderpartiet mener at personer med kjønnsinkongruens må sikres et tilpasset og faglig forsvarlig helsetjenestetilbud ved at de nasjonale faglige retningslinjene gjennomføres fullt ut og sikres nødvendig finansiering, blant annet til oppbygging av regionssentre i hver helseregion.

Forslag 6 – Medlemsinvolvering i nominasjonsprosesser

Høsten 2020 avholdt Oslo Arbeiderparti nominasjonsmøte for å vedta listen til stortingsvalget 2021.   Homonettverket er fornøyd med at flere av våre forslag ble en del av det endelige resultatet.  Særlig gledelig er det at vår styreleder, Jon Reidar Øyan, endte på en åttende plass.

Det er viktig for partidemokratiet at stortingslisten speiler befolkningen, og at medlemmene kjenner seg igjen i den.  Homonettverket har siden vi ble etablert i 2005 alltid vært opptatt av at medlemmene skal kunne delta i nominasjonsprosessen.  Det er en selvfølge.  Styret handler på vegne av medlemmene.  Derfor er det viktig å understreke at styret er avhengig av medlemsinvolvering, og konkrete tilbakemeldinger.

Nominasjonsprosessen 2020 i et annerledes år ble nok ikke helt slik vi hadde sett for oss.   Vi ønsket å ivareta medlemsengasjementet ved å be om skriftlige innspill. Men vi burde ha klart å avholde et medlemsmøte også.   Derfor er vi glade for at engasjerte medlemmer minnet oss på viktigheten av involvering.

Forslag til vedtak:

Ved fremtidige nominasjonsprosesser skal styret i Homonettverket sikre medlemsinvolvering gjennom å avholde møte(r) hvor forslag til stortingsliste blir behandlet.