Uttalelser

Forslag 1: Tillate altruistisk surrogati i Norge Forslagsstiller: Styret.

 På årsmøte i 2019 vedtok Homonettverket i Arbeiderparti at vi på årsmøte i 2020 skulle ta stilling til om surrogati skal tillates i Norge.  Vi har gjennom 2019 diskutert tema i styret, deltatt på møte om temaet og søkt kunnskap.

 Det er mange avveininger som må gjøres når vi skal avgjøre vår politikk på dette området. Homonettverket i Arbeiderpartiet har særlig vært opptatt av skjevhet i maktstrukturer og fare for utnyttelse av sårbare kvinner. Imidlertid har vi også sett at kulturelle og moralske holdninger kan komme i veien for videre drøftinger og beslutning.

 Rettstilstanden, både for barn og foreldre, har vært uklar og til dels truende for de nye familiene.  En slik form for lovløshet kan vi ikke være bekjent av.

Forslag til vedtak:       1)

Homonettverket i Arbeiderpartiet mener at det mangfoldige Norge i fremtiden vil se stadig flere nye familier med barn født av surrogatmor. Dette må vi ta alvor. Rettstilstanden slik vi kjenner den i dag vil antakelig føre til mer og mer reproduksjonsturisme til land som tillater kommersiell surrogati. Vi må sikre at alle barn som fødes har like rettigheter, og at barn som kommer til verden ved hjelp av surrogat har like trygge rammer som andre barn.

Homonettverket i Arbeiderpartiet mener barn som har kommet til verden ved hjelp av surrogat skal ha fulle rettigheter, og at deres foreldre skal ha fulle rettigheter til å regnes som foreldre for sine barn. 

Forslaget ble enstemmig vedtatt 

 2) Surrogati reiser en del vanskelige problemstillinger, særlig omkring utnyttelse av kvinner i sårbare livssituasjoner. Samtidig ønsker Homonettverket i Arbeiderpartiet å anerkjenne at mange kvinner kan ønske å bidra til at andre kan bli foreldre. Derfor ser vi til en løsning der det ikke skal ytes betaling eller noen form for motytelse for svangerskapet, og ønsker å tillate altruistisk surrogati. Altruistisk surrogati må være en ikke-kommersiell løsning. Ved altruistisk surrogati må partene foreta informert samtykke, og dette må være etterprøvbart og regulert av norsk lov.  Homonettverket i Arbeiderpartiet mener at altruistisk innenlands surrogati må tillates.

Forslaget ble vedtatt mot 7 stemmer. 2 avholdende stemmer

Forslag 2: Forslag til resolusjon om HIV og medikamenter Forslagsstiller: Halvor Frihagen

Ca. 4500 mennesker lever med hiv i Norge i dag. De siste årsene er smittetallene gått nedover og Folkehelseinstituttet anser nå at vi har kontroll på hiv-epidemien for første gang. Den mest risikoutsatte gruppen, menn som har sex med menn, toppet hiv-statistikken i 2009, men har hatt en nedgang i antall nye hivtilfeller på 85% fra 2009 til 2019. Folkehelseinstituttet mener at tidlig behandlingsstart, innføringen av den forebyggende hivmedisinen PrEP i 2017, slik Homonettverket ba om i sin resolusjon i 2016, og økt testaktivitet er hovedgrunnene til nedgangen.

Foreløpig er det menn som har sex med menn som har vært fokus for PrEP men også andre grupper, som personer som selger eller bytter sex og enkelte menn som reiser til Asia har en slik risiko for å bli smittet av hiv at de bør få PrEP. Bekymringer om at PrEP skulle føre til økning i andre seksuelt overførbare infeksjoner har ikke slått til. Gjennom anbud har PrEP fått lav pris, selv om forhandlet pris i andre land, som Storbritannia og Tsjekkia, antas å være enda lavere. Det er grunn til å tro at PrEP betydelig har redusert antallet hivdiagnoser i Norge.

I Oslo og mange andre byer er det dessverre lang ventetid for å få PrEP, på grunn av kapasiteten i spesialisthelsetjenesten. HivNorge opplyser at de kjenner til personer som er smittet av hiv mens de sto i PrEP-kø. Da har smittevernet sviktet.

Hivlegemidler er nå kommet på anbud. Dette innebærer at mange hivpasienter må bytte medikamenter jevnlig uten at det er begrunnet i deres helse. Det kan også begrense tilgangen til de nyeste og beste legemidlene, og allerede har noen legemiddelprodusenter unnlatt å legge inn anbud, slik at viktige nye legemidler ikke er tilgjengelige for norske hivpasienter. Dette er et problem for hivpasienter med resistensproblematikk, eller som av andre helsemessige grunner ikke tåler eller rikke har god effekt av medikamentene som er antatt i anbudsprosessen. Anbudsmodellen må endres slik at hivpasienter slipper hyppige medikamentbytter som ikke er begrunnet i deres helse, og det må sikres at også de beste medikamentene er tilgjengelige for de som trenger disse.

Homonettverket mener at:

- PrEP til personer som er spesielt utsatt for hiv er god helseøkonomi- Køene for PrEP må fjernes, ved at tilstrekkelige ressurser tilføres de infeksjonsmedisinske poliklinikkene og oppfølgingen overføres til fastleger med tilstrekkelig kompetanse, som må få rimelig godtgjørelse for dette.- Ved vurdering av hvilket medikament som foreskrives må den enkelte pasients helsemessige behov vektes tyngre enn kortsiktig økonomisk besparelse.- Når det er begrunnet i den enkelte pasients helse må det gis dispensasjon for ethvert tilgjengelig medikament til bruk i behandlingen av hiv, også om medikamentet ikke har deltatt i anbudsprosessen.

Forslaget ble enstemmig vedtatt 

Forslag 3: Diskrimineringsvern for og kunnskap om personer med BDSM- eller fetisjorientering Forslagsstiller: Halvor Frihagen

Redegjort for av forslagstitter.

Styret endret innstilling etter redegjørelse.  

I 2010 ble fetisjisme og sadomasochisme fjernet fra det norske diagnosesystemet slik at det ikke lenger kan brukes som sykdomsdiagnose, men ansees som en seksuell orientering. 2019 fulgte WHO etter.

Det er imidlertid lite forskning rundt disse gruppene i Norge, men det er kjent at mange BDSM’ere og fetisjister utøver selvsensur og frykter diskriminering og trakassering i arbeidslivet og ellers. Det er behov for mer kunnskap slik at at BDSM- og fetisjorientering må tas med i levekårsundersøkelser og annen forskning på kjønns- og seksualitetsmangfold.

Det er også lite kunnskap om om BDSM- og fetisjorientering i helsevesenet og på skolene. Gjennom å styrke kompetansen på helsestasjoner, i skolehelsetjenesten, i skolen og i samfunnet forøvrig vil diskriminering og trakassering reduseres, og dette vil bidra til å øke livskvaliteten for denne gruppen.

Samtidig sier forarbeidene til Likestillings og diskrimineringsloven at BDSM og fetisjisme er en praksis og ikke en del av et menneskes identitet. Dette stemmer ikke med moderne forskning om seksualitet og seksuell orientering. BDSM og fetisjisme kan være en like grunnleggende del av et menneskes seksualitet som hvilket eller hvilke kjønn den romantiske interessen eller den seksuelle tenningen rettes mot. Derfor må BDSM’ere og fetisjister ha det samme diskrimineringsvern.

Homonettverket mener at:- BDSM- og fetisjorientering må inkluderes i antidiskrimineringslovverket.- Kompetansen om BDSM- og fetisjorientering må styrkes i helsevesen og skole.- Levekårsundersøkelser og annen forskning på kjønns- og seksualitetsmangfold må ta med forhold knyttet BDSM- og fetisjorientering.- Mandatet for LHBT-senteret (Nasjonalt kunnskapssenter for seksuell orientering og kjønnsidentitet) må utvides til også å omfatte BDSM- og fetisjorientering.

Forslaget ble vedtatt

Forslag 4: Nei til statstøttet diskriminering Forslagsstiller: Styret  Fremdeles er skoler som underviser på religiøst grunnlag unntatt fra likestillings- og diskrimineringsloven. Det betyr at de har lov til å forskjellsbehandle dersom dette er begrunnet i religion. Flere medieoppslag forteller om skoler som ikke ansetter skilte, enslige forsørgere, samboere eller homofile.

Indremisjonsforbundet er eier av rundt 30 skoler i Norge, og de siste årene har flere skoler, høyskoler og folkehøyskoler som påberoper seg rett til å diskriminere på religiøst grunnlag fått godkjenning. Dette er i seg selv problematisk. I tillegg til at disse skolene diskriminerer ved ansettelse, er det problematisk at de formidler et slikt verdigrunnlag til unge mennesker i en sårbar fase av livet.

Når disse skolene i tillegg får statsstøtte blir sitasjonen enda verre. Å få statsstøtte til institusjonen sin er ingen rettighet. Det kan til en viss grad argumenteres for at disse skolene får godkjenning til å drive på eget verdigrunnlag, men det tilsier ikke at de automatisk skal og bør få offentlig finansiering. Spesielt er det vanskelig å argumentere for at folkehøyskoler, som ikke er underlagt læreplan eller kan påberope seg akademisk frihet, får slik finansiering. Disse underviser mennesker i 16-18-årsalderen; en spesielt sårbar alder. Folkehøyskolene har full frihet til å fastsette sitt eget innhold. Det betyr ikke at de kan forvente at skattebetalerne finansierer driften.

Homonettverket i Arbeiderpartiet mener at statsstøtte til folkehøyskoler som driver på et verdigrunnlag som ikke er i tråd med diskriminieringslovverket må kuttes.

Forslaget ble enstemmig vedtatt 

Forslag 5: Retten til familiegjenforening for likekjønnede par Forslagsstiller: Styret Retten til familieliv for flyktninger er vernet av den Europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK). Når vi da har et regelverk som krever dokumentert ekteskap, to års samboerskap eller felles barn i familiegjenforeningssaker for flyktninger, forskjellsbehandler det lesbiske og homofile:

– Flertallet av skeive flyktninger som får oppholdstillatelse i Norge kommer fra land hvor det er forbudt for likekjønnede par å inngå ekteskap, og der oppstår det et problem.

I Norge er vi opptatt av å likestille ulike samlivsformer, og da må vi også ha et regelverk som sikrer at denne gruppen får muligheten til å gjenforenes med sin familie. I de sakene som er behandlet av UDI i dag, har det i de færreste blitt tatt hensyn til seksuell orientering, og de henvises til familieetablering. Ved familieetablering gjøres det ikke unntak fra underholdskravet (Det vil si at UDI stiller spesifikke krav til inntekt), og dermed stiller skeive flyktninger dårligere.

I praksis medfører det også vesentlige utfordringer for LHBT-flyktninger i å oppfylle kravet om samboerskap i minst to år. Dette innebærer at personer i denne gruppen ikke har en reell mulighet til å oppfylle lovens vilkår for familiegjenforening. Dette gjelder ikke minst for personer som har vært på flukt før ankomst til Norge.

Praktiseringen av utlendingsloven og utlendingsforskriften medfører at likekjønnede par blir stilt dårligere enn ulikekjønnede par. Det vises til at det ikke er mulig for flyktninger å gifte seg med, eller dokumentere samboerskap med, sin likekjønnede livspartner. Disse får derfor ikke den samme tilgangen til retten til familieliv som andre flyktninger har. Likestillings- og diskrimineringsombudet har derfor i et brev til Utlendingsdirektoratet anbefalt enkelte endringer i UDIs rundskriv RS 2010-118 og RS 2010-190 for å sikre likeverdige rettigheter for likekjønnede par ved å innta følgende tekst: «Sentrale moment i vurderingen av sterke menneskelige hensyn kan være: Flyktningen har vært vesentlig hindret fra å inngå ekteskap på grunn av seksuell orientering». Utlendingsdirektoratets rundskriv tar ikke høyde for de barrierene likekjønnede par møter.

Det bør være lempeligere regler for å få familiegjenforeningstillatelse for et likekjønnet par som kommer fra land som ikke godtar ekteskap mellom likekjønnede par. Dette vil kreve en lovendring i utlendingsloven §§ 40 og 41 dersom likekjønnede par skal ha en lovbestemt rett til familiegjenforening uten å være gift eller ha levd i et fast og etablert samboerforhold i minst to år. Dersom likekjønnede par skal få sterkere rettsstilling på linje med andre kategorier som lovgiver mener bør få oppholdstillatelse med hjemmel i utlendingsloven § 49, så vil det kreve en endring i utlendingsforskriften § 9-7.  

Homonettverket vil at:  - Reglene for familiegjenforening må endres og praktiseres slik at diskriminerende lovgivning i flyktningens hjemland ikke blir hinder for familiegjenforening når en er gitt oppholdstillatelse i Norge.

Forslaget ble enstemmig vedtatt 

Forslag 6: Høyreradikalismens fremmarsj i Øst-Europa

Forslagsstiller: Styret

Homonettverket er sterkt bekymret for fremveksten av diskriminerende og antidemokratiske strømninger i Øst-Europa. En tredjedel av polske kommuner har erklært at de nå er LHBT-frie soner. Homonettverket støtter Europaparlamentets fordømmelse av denne bevegelsen. Land i Europa som krenker menneskerettighetene bør ikke motta noen form for økonomisk støtte fra EU eller EØS. Homonettverket ønsker å støtte våre søsterorganisasjoner i Polen i deres arbeid for LHBT-rettigheter.

Homonettverket ønsker å:

1. Inngå et tett samarbeid med et sosialdemokratisk LHBT-nettverk i Warszawa og bistå i kampen for menneskerettigheter, både på organisasjons- og aksjonsnivå.

2. Jobbe for at Arbeiderpartiet sentralt skal få regjeringen til å legge økonomisk og diplomatisk press på den polske regjeringen om å forplikte seg til å følge internasjonale menneskerettighetskonvensjoner og aktivt motarbeide diskriminering av minoriteter.

Forslaget ble enstemmig vedtatt