Homohistorie

Frihet kommer ikke av seg selv!

1972: Regjeringen Bratteli (A) fremlegger lovforslag om fjerning av Str.lovens §213 – forbud mot mannlig homoseksualitet. Homoseksuell lavalder foreslås satt til 16 år.
Forslaget vedtas mot Krfs stemmer. KrF krevde 18 års homoseksuell lavalder generelt (21 år i spesielle tilfeller), og at også lesbiske skulle inn i loven.

1974: Justisminister Inger Louise Valle (AP) tar initiativet til å få innført særlig strafferettslig vern av homofile og lesbiske.

1976: Forsvarsminister Rolf Hansen (A) bekrefter at regjeringen ønsker endring i forsvarets gjeldende bestemmelser for klassifisering av homofile. Åpne homofile skal heretter ikke automatisk klassifiseres”udyktig” p.g.a. sin åpenhet.

1979: Forsvarsminister Thorvald Stoltenberg (A) bekrefter at klassifiseringsreglene er endret – og at diskrimineringen av homofile er opphørt.

1981: Regjeringen Harlem Brundtland (A) fremlegger lovforslag om særlig strafferettslig vern for homofile og lesbiske (Tilføyelse til Str.lovens §§ 135 a/349a). Forslaget får flertall i Stortinget.

1981: Europarådets parlamentariske forsamling oppfordrer medlemslandene til å gjøre slutt på alle former for diskriminering av homofile og lesbiske. Pådriver for oppfordringen er stortingsrepresentant Halldis Havrøy (A).

1984: Nordisk Råd vedtar et medlemsforslag om ”gjennom lovgivning å fremme homofiles likestilling og beskyttelse mot forskjellsbehandling.” Pådrivere for forslaget: Gro Harlem Brundtland, Gunnar Berge, Bjarne Mørk Eidem, Kirsti Kolle Grøndal og Reiulf Steen – alle AP.

1992: Utenriksminister Thorvald Stoltenberg (A) oppfordrer ”Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa” (OSSE) om i sitt sluttdokument 25.03.92 å innta en formulering mot undertrykkelse og diskriminering av homofile. En slik formulering ble inntatt i sluttdokumentet 1994.

1993: Statsråd Grete Berget (A) fremlegger lovforslag om Partnerskapslov for homofile. A, SV samt enkeltrepresentanter for Sp, H, og Frp sikret flertall for forslaget. KrF stemte samlet imot.

1996: Stortingsrepresentantene Kjell Magne Bondevik og Solveig Sollie fra KRF foreslår at Partnerskapsloven oppheves. Forslaget fikk kun 24 stemmer. I tillegg til KrFs stortingsgruppe, stemte representanter fra Senterpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet for forslaget.

1996: Som første parlamentariker i verden inngikk stortingsrepresentant Anders Hornslien (A) partnerskap.

2001: Statsråd Karita Bekkemellem Orheim (A) går i St.mld. ”Levekår og livskvalitet for lesbiske og homofile i Norge” inn for fjerning av unntaksregelen i Arbeidsmiljølovens §55A, som gir Den norske kirke rett til å ikke ansette homofile/lesbiske samboende i vigslede stillinger. Forslaget falt mot AP og SVs stemmer.

2001: Statsråd Karita Bekkemellem Orheim (A) fremlegger NOVA-rapporten, om homofile og lesbiskes levekår – den såkalte ”Homomeldingen”.

2001: Statsråd Karita Bekkemellem Orheim legger frem Ot. prp. no 71 – om rett til stebarnsadopsjon for homofile/lesbiske i registrert partnerskap. Lovforslaget vedtas mot stemmene fra Krf og FrP. Loven trer i kraft 01.01.02.

2001: Bondevik-regjeringen (KrF, H, V) overtar i september. Vedtaket om rett til stebarnsadopsjon saboteres. Forskriftene foreligger først to år senere, i november 2003. Forskriftene er uakseptable og må endres.

2003: Statsråd Laila Dåvøy (KrF) foreslår innskrenket adgang for homofile og lesbiske til å bli fosterforeldre. Forslaget møter motstand fra regjerings-partnerne H og V. Forslaget trekkes tilbake og nye halvgode forskrifter foreligger pr. desember 2003.

2005: AP, SV og V programfester kjønnsnøytral ekteskapslov og rett for homofile og lesbiske til å bli vurdert som adoptivforeldre. Landsmøtet i Høyre støtter kravet om adopsjon.

2005: Som første norske regjering, inkluderer Regjeringen Stoltenberg II homofiles rettigheter i sin samarbeidsplattform - Soria Moria-erklæringen.

2006: Statsråd Karita Bekkemellem (A) oppfordrer alle norske kommuner til å lage handlingsplaner mot diskriminering, etter mønster av Oslo kommunes plan som Trond Jensrud (A) tok initiativ til i bystyret og senere ble lagt fram av FRP/H-byrådet.

2006: Statsråd Knut Storberget (A) gir politiet beskjed om å prioritere arbeidet mot hatkriminalitet og varsler en egen straffebestemmelse. I statsbudsjettet settes det av midler til en omfangsundersøkelse om vold mot homofile.

2007: Regjeringen Stoltenberg II sender forslag om en felles ekteskapslov, og lik rett til adopsjon og assistert befruktning for lesbiske på høring.

2007: Statsråd Knut Storberget (A) legger fram forslag om en skjerpet straffebestemmelse for hatkriminalitet mot f.eks. homofile (Ot.prp. 8).

2008: Statsråd Anniken Huitfeldt (A) legger fram forslag om en felles ekteskapslov, og lik rett til adopsjon og assistert befruktning for lesbiske og homofile (Ot.prp. 33).

2008: Stortinget vedtar Regjeringens forslag om en felles ekteskapslov for homofile og heterofile og lik rett til å bli vurdert for adopsjon og assistert befruktning. A og SV stemmer samlet for alle forslagene. Det samme gjør et flertall i V, H og SP. FRP og KRF stemmer samlet i mot alt. Et flertall bestående av de fem borgerlige partiene vedtok at helsepersonell kan nekte å bidra til assistert befruktning av lesbiske av samvittighetsgrunner.

2008: Regjeringen Stoltenberg II la fram Norges første handlingsplan for bedre livskvalitet for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner med konkrete tiltak på områdene til åtte fagdepartementeter.

2011: Regjeringen Stoltenberg II etablerer LHBT-senteret, et nasjonalt kunnskapssenter for seksuell orientering og kjønnsidentitet under Barne-, ungdoms-, og familiedirektoratet.

2012: Regjeringen Stoltenberg II gir UDI instruks om å behandle asylsaker fra LHBT-personer slik at ingen tvinges inn i skapet ved retur.

2012: Etter forslag fra Regjeringen Stoltenberg II vedtar Stortinget lov om helhetlig diskrimineringsvern på grunn av seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk.

2013: Utenriksminister Espen Barth Eide er vert for verdens største LHBT-konferanse i FN-regi i Oslo. Norge og Sør-Afrika er medarrangører.

2013: Helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre sender forslaget om å gjøre det mulig å endre juridisk kjønn uten operasjon, ut på høring.

2016: Høyreregjeringen følger opp forslag fra Ap i 2013 om lov om endring av juridisk kjønn. Personer som opplever å tilhøre et annet kjønn enn de er registrert med i Folkeregisteret, får nå rett til å endre dette uten at det stilles krav om en bestemt diagnose eller medisinsk behandling. Senterpartiet og KrF stemte samlet i mot.

2018: Arbeiderpartiet fremmet et representantforslag i Stortinget i mai 2018 om å inkludere kjønnsuttrykk og kjønnsidentitet i straffelovens hatparagraf. I forslaget ber man regjeringen komme tilbake til Stortinget med et lovforslag om hvordan dette skal inkluderes. Forslaget fikk flertall. 

2019: I juni la Arbeiderpartiet frem et representantforslag i Stortinget hvor man ba regjeringen om å fremme forslag om å forby konverteringsterapi/homoterapi. I desember ble det flertall for å igangsatte utredning av et forbud for å vurdere behovet for lovendringer.  

2020: Regjeringen kom i april med lovforslag om å inkludere kjønnsuttrykk og kjønnsidentitet i straffelovens hatparagraf, etter Arbeiderpartitets representantforslag fra 2018. I kapittel 8 er det foreslått flere lovendringer som styrker det strafferettslige diskrimineringsvernet for transpersoner og andre som har en kjønnsidentitet eller et kjønnsuttrykk som bryter med omgivelsenes forventninger.

Er du enig med Homonettverket om Homohistorie?

Vil du vite hva mer vi kanskje er enig om?



Eller se andre måter å engasjere seg

Takk for din tilbakemelding!



Eller se hvordan du kan påvirke vår politikk

Takk for din tilbakemelding!



Eller se hvordan du kan påvirke vår politikk

Takk for din interesse!

Du vil nå motta nyhetsbrev fra oss :)

Tusen takk for din tilbakemelding!